MYSPACE

Endelig er vi tilbake på myspace. På norsk, engelsk, video og i musikk-vinduet. Vi har nemlig lagt ut noen sanger vi kunne spilt sånn i 02-tiden på et deilig diskotek. Heter det diskotek lenger? Eller er det bare sånn som er i kjelleren på hotell? Uansett. Sjekk oss ut. Og sjekk ut Kråkesølv på Store Studio i kveld.

BLI MED PÅ VÅR FØRSTE GANG

vakre & vennlige mennesker // frekk & fin musikk

For dere som vil dykke dypere i musikkprofilen kan vi fortelle dere hva vi liker å høre på byen: Dizzee Rascal, Busta Rhymes, Amanda Blank, Brandy, Robyn, Lil' Wayne, Jay-Z, Bubba Sparxxx, Ken Ring, Cut Copy, Lady Gaga, Too $hort, E-40, Veronica Maggio, TI, Mavado, Ciara, La Roux, Lars Vaular, Beyonce, Wale, Britney, Rich Boy, Fat Joe, Miike Snow, Familjen, Gucci Mane, M.I.A, Santigold, Rye Rye, Kelis, Lil Boosie, Snoop, Uffie, Cassie, Pastor Troy, Passion Pit, David Banner, Arman van Helden... og.. vi kan godt fortsette. Men vi dropper det. Og håper vi fikk fram poenget: Det blir noe godt for alle. Les mer her.

For deg som bare leser bloggen, men ikke helt vet hvem står bak, så er det altså Christine og Silje. Mail oss for gjesteliste: hoetell@gmail.com.

Ukas anmeldelse: Kråkesølv

Trådnøsting

Kråkesølv

Karakter: 8/10

Kråkesølv er fire gode gutter som i følge seg selv lager en blanding av slentrende pop, litt skrangling og post-rock, og som henviser til norsk rap sin egen Bad Spit når de skal sammenligne seg med andre. Guttene har laget noen av de fineste bidragene til høstens og vinterens spillelister.

De trekkes sammen med John Olav Nilsen og Gjengen fram som noe av det mest spennende som skjer i norsk musikk om dagen, og vi kaster oss gledelig på bølgen av begeistring. Men der John Olav er rå ("det gikk opp for seint, at jeg faktisk hadde skjært av meg armen min for å holde deg"), nærmest eksplosiv (introen på 10 ganger tusen) og Gjengen sjarmerende selvlært, spiller Kråkesølv på taktskifter, fine metaforer (Æ liste meg stille som ugla i mosa) og alles stemmer. De veksler nemlig på å synge, noe som definitivt ikke funker for alle (digger for eksempel ikke Donkeyboy sin take på deling av vokalistjobben), men som gjør det enda mer interessant å høre på Trådnøsting. Sånn sett er det ikke spesielt nødvendig å sammenligne de to bandene utover at de begge synger på sin egen dialekt, er unge og jævla nydelige på hver sin måte.

Kråkesølv glimter til med fantastiske tekstlinjer som "Blodsmak modnes fint med åran akkurat som æ og du e i hvert fall det æ håpa, ska det fortsett eller snu?" (Fra balladen "Vågøyvannet Rundt"), men når det er sagt virker flyten å ha klar forrang over teksten. Meaning: Mange av linjene er i overkant fulle av enstavelsesrim "Du sa du ville tilbake til da alt var forankra (...)", men fraseringene er så vakre at man lures til å synge med.

Trådnøsting inneholder små fortellinger, fine replikker ("Kjære, slepp nu taket, det som er mitt vil æ ha tilbake"), triste betraktninger ("Det er så kaldt, og alt er over, overalt"), men også håp. "Kalde føtter" kan nemlig oppsummeres, handlingsmessig, med følgende linje hentet fra låten: "Æ vil gjerne heng med for æ vil gjerne se kem vi e og ka vi kan bli i lag" - perfekt for deg som undrer. Den håpefulle sangen er også den mest energiske på skiva, og refrenget er som Briskebys "Joe Dallesandro", bare veldig mye mer skranglete. Den deilige blandingen av minimalistiske, presise vers og et refreng hvor alle tar i alt de kan (sjekk ut de ville trommene), gjør "Kalde føtter" til en av albumdebutantenes beste.

De svakere bidragene på albumet (Kastes, Blåe Øya) er ikke dårlige, bare litt kjedelige, og Nora Jamissen er finere oppå en guttestemme ("Waldemar") enn hva Katarina Efstathiou er alene på "Hjørnebrikke". Hvis det i tillegg er slik det ryktes - at bandet er dødsbra live - så ser de neste åra lyse ut for guttene fra Bodø. Men hvor mange band som etterhvert vil ha en bit av svensk-poprock-på-norsk-med-referansene-i-orden-kaka blir veldig spennende å følge med på. Utrolig at svenskene har alle disse, mens vi har John Olav & Gjengen og Kråkesølv.

Topp tre sanger fra Trådnøsting: Vågøyvannet Rundt, Skredder, Kalde Føtter.

Kråkesølv spiller på Mono torsdag 12. november.

Christine Dancke

PS. Er forresten i gang med et nytt coverlåt-prosjekt med nydelige Nam. Et elektronisk forsøk på Kråkesølv sin "Skredder". Følg med på bloggen for resultatet.

Gimme some mo'

Lillestrøm har aldri vært laget, og dette bekreftes nok en gang da LSKs forsvarspiller Lars-Kristian Eriksen viser verden hva han er laget av. Han syntes så synd på modellkjæresten sin, Caroline, fordi hun får bemerkninger om at hun spiser lite og trener mye. Så derfor, i ren sympati og som et uttrykk for hvordan han best liker jenter, presterte han å fortelle oss at han syns Beyonce er sånn ca. 15 - 20 kg for stor. Vi driter i Eriksen, hesten hans og "journalist/modell"-kjæresten hans, men vi elsker rumper. Og vi liker dem store.

Større og bedre

Skulle du ønske du så ut som M.I.A og skrev sanger som Santigold? Da kan det hende du kan bli glad i Downtown Records sin rampete Philly-jente, Amanda Blank. Hun spilte på Øyafestivalen, men for dere som har sovet i timen: Vi er her for å ta dere tilbake og med inn i Amanda sin Spank Rock-verden. Hun lager musikk vi kommer til å spille når DJ-eventyret begynner - musikk vi vil revne strømpebuksene til. På den gode måten. Førstesingelen fra albumet som kom tidligere i år kan dere høre her. "Might like you better":

                            

Hun har enda kulere låter og. Denne er en av de, "Something bigger something better":   

                            

Ryktene sier at Amanda Blank dukker opp på Uffies debutalbum, Sex Dreams and Denim Jeans, som kommer tidlig neste år. Forresten. Ingen trenger å lure på hva som skjer 28. november lenger. Bare hold av natten.

Hoetellkringkastningen

Alle som følger oss vet at halve hoetellet brukte hele august og halve september på valgkamp for SV. En deilig konsekvens av dette er at hoetell igjen er på Lydverket. Denne gangen i forbindelse med at amerikanske rappere tar på seg litt av æren for at Obama vant valget i fjor. Så - hvor mye makt hadde de egentlig, disse rapperne? Sjekk ut sendingen under. Dancke og Øyvind Holen mener ting. Gøy!



For ikke lenge siden var Silyeah på plass for å snakke om By:Larm. Se det her.



Mer om Lydverkets Obama-reportasjon 4. november.

Heldigvis handlet ikke Lydverket-sendingen om samfunnskritisk rap som sådan, men heller om det som skjedde i 2008 da kjente rappere som Jay-Z, Nas, Young Jeezy og Ludacris aktivt gikk ut å støttet Obamas kampanje med sanger, reklamefilmer, videoblogger og små valgkampseanser på alle konsertene de spilte i tiden før valget.

Hvis Tommy Tee er norsk hip hop sin Gudfar, er Øyvind Holen norsk hip hop sin guru. To bøker om hip hop på det norske markedet og en blogg som er bedre enn de fleste andre er bare noe av det Holen kan skilte med (der ligger også mer utfyllende svar på Lydverkets spørsmål om Barack Obama og rapperne hans). Han og jeg har også ekstremt kompatibel musikksmak i følge last.fm profilene våre. Interessant. Det er oss og en gjeng med 19 år gamle gutter fra Amerika. Hvilket betyr at vår musikksmak sånn rapmessig er ganske langt unna det man kanskje ville forvente av en venstrepolitisk rebell som meg selv. Min elsk ligger på kvinnefiendtlige rappere som elsker fitte. Og biler. Og penger. Og kokain. Jeg kom altså til internasjonalen for å mene noe om disse ramperapperne sin kampanjevirksomhet for Obama sammen med Øyvind Holen. Hvorfor meg? Google me, baby. Jeg er et av få SV-møter-rap barn.

Praten ble ganske kort, men tankene er en del lengre. Tenkte derfor at jeg skulle utdype tankene mine rundt tema her.

Sånn jeg opplever det brukte rapperne sin innflytelse mer på å få folk til å gå og stemme på Obama enn på å få de til å innse for eksempel hvor lite bærekraftig økonomi de har og hvor urettferdig helseforsikringssystemet deres er. Dette tror jeg var helt riktig tilnærming. Noe med hip hopens opphav tilsier at publikumet stort sett vil søtte demokratene over republikanerne, og som Holen påpekte er det slik at den politiske og samfunnskritiske rapen har vært mest levende under republikanske presidenter som Reagan og Bush. Men tilbake til den gode strategien - mobilisering av potensielle velgere. Et eksempel på en ren valgkampvideo/sang er Ti$a fra Sa-Ra sin gjorde "Obamaway": "We hood, we votin'". Alt annet enn samfunnskristisk, men morsom og et vellykket forsøk på å gjøre politikk litt mer festlig. Når det er sagt er Obama i seg selv dødsstilig. Det er et godt utgangspunkt for rappere. Å være stilig, altså.

Jeg tror de som alltid har vært maktkritiske og laget samfunnskritisk rap vil fortsette å gjøre sin ting videre. Denne sjangeren oppstod definitivt ikke med Obama. Jeg tror egentlig Obama bare gjorde den maktkristiske rappen litt kjedeligere. Frem mot presidentvalget i USA handlet det ikke lenger om å kritisere systemet som sådan, bare det bestående (Bush) og ikke minst om å snakke utelukkende positivt om Obama.

Så var det dette med Obamakritikk, da. Får vi den servert av en kjent rapper? Jeg tror ikke noen kjente rapperne går løs på Obama med det første (særlig ikke etter at han fikk fredsprisen), men jeg tror at f.eks The Coup (forresten en av favorittguppene til Bård Vegar Solhjell, såklart) vil fortsette å kritisere kapitalismen og flere av kjennetegnene ved USA forøvrig. Indirekte kritikk av Obama, altså. Tror også vi kommer til å høre samfunnskritisk rap fra Immortal Technique, Dead Prez, Talib Kweli og deres likemenn i tiden fremover. Men jeg tror det skal mye til før de går løs på Obama.

Men - og dette er viktig - så var det dette med fredsprisen, da. For dersom Obama etter å ha mottatt fredsprisen ikke gjør noe aktivt for fred, så tror jeg det er fare for at noen sier i fra gjennom rap. Problemet for amerikanere som håper på et samfunn som ligner mer på vårt er bare at alternativet til Obama er så mye, mye verre.

Rihanna går hardt

Ikke så søt lenger, hm?

Rihanna slipper til Young Jeezy på den nye låta "Hard" og leverer go'ordene "bitch" og "shit" på en delvis troverdig måte. Hardt, altså. Sjekk den ut hos XXL mag.

Vanskelig å lese?

@clubjuicy Det går rykter om @BlaaOslo 4. desember.. RT @ChristineDancke: ELSKER å få e-post om øving av @SiljeBorgan. Føler at jeg spiller i band!

Bare hold av fredag 4. desember, dere.

Ja, så... Hvordan går det egentlig?

Vi er så heldige at vi har fått låne en platespiller av den eminente læreren vår. Så egentlig går det ganske bra. Det vil si.. Vi er fortsatt smånervøse hver gang vi skal slippe plata ut av høytaleren, men den går stadig oftere i takt med sangen før. Nesten hver gang, faktisk.

Forresten. Vi elsker fortsatt Dizzee Rascal. Og det er dessuten påfallende hvordan den jævla bikinien hele tiden kommer inn i bildet. Fra "Holiday": "Get your passport and your bikini You need a holiday, come see me".



Hvis du er spesielt interessert i DJ-opplegget vårt kan du se her.

Stopp!

Dette er Nam. Bildet er lånt fra Lars V.

Jeg, altså Christine, har vært masse i Bergen i det siste. Sonet litt ut og kjent på hvordan de lever der borte. De er varme, rare, inkluderende, noen er sinnsyke, de er ofte fulle, og de deler alt. Vi har laget mat, vært på konsert, danset masse, gått turer med hunden til Anand som heter Tjommi, og hørt på Andrews alt for drøye kommentarer. Dere har kanskje sett noen bilder fra Bergensturene her på bloggen. Men. Så over til det gøyale - det som er spennende og annerledes. Alt har forresten vært ganske gøyalt. Men uansett.

Jeg ble kjent med en av de beste Bergens-godhetene gjennom Veronica Maggio. På en måte. Han sendte meg en halvinnspilt sang plutselig og spurte om jeg ville synge neste vers. Jeg sang, sendte og neste gang jeg var i Bergen spilte vi den inn oppe hos Anand. Jeg må bare få takke Anand for digg Gulasj og Nam for å gi masse, masse glede og godhet. Gleder meg til mer av studiolek og hundeturer.

For dere som ikke kjenner Nam, så spiller han til vanlig tangenter i Fjorden Baby! og sitter ganske mye på biblioteket. Han lager også veldig skranglete, fin popmusikk på egenhånd. Nam har kanskje den beste bloggen i gata for tiden. Les hvordan han forteller historien om sangen vi synger sammen. 

Her kan du høre vår versjon av Veronica Maggios "Stopp". Nam har gjort det produksjonsmessige med sin egen stemme. Ganske fint og annerledes.