Kråkesølv er fire gode gutter som i følge seg selv lager en blanding av slentrende pop, litt skrangling og post-rock, og som henviser til norsk rap sin egen Bad Spit når de skal sammenligne seg med andre. Guttene har laget noen av de fineste bidragene til høstens og vinterens spillelister.
De trekkes sammen med John Olav Nilsen og Gjengen fram som noe av det mest spennende som skjer i norsk musikk om dagen, og vi kaster oss gledelig på bølgen av begeistring. Men der John Olav er rå ("det gikk opp for seint, at jeg faktisk hadde skjært av meg armen min for å holde deg"), nærmest eksplosiv (introen på 10 ganger tusen) og Gjengen sjarmerende selvlært, spiller Kråkesølv på taktskifter, fine metaforer (Æ liste meg stille som ugla i mosa) og alles stemmer. De veksler nemlig på å synge, noe som definitivt ikke funker for alle (digger for eksempel ikke Donkeyboy sin take på deling av vokalistjobben), men som gjør det enda mer interessant å høre på Trådnøsting. Sånn sett er det ikke spesielt nødvendig å sammenligne de to bandene utover at de begge synger på sin egen dialekt, er unge og jævla nydelige på hver sin måte.
Kråkesølv glimter til med fantastiske tekstlinjer som "Blodsmak modnes fint med åran akkurat som æ og du e i hvert fall det æ håpa, ska det fortsett eller snu?" (Fra balladen "Vågøyvannet Rundt"), men når det er sagt virker flyten å ha klar forrang over teksten. Meaning: Mange av linjene er i overkant fulle av enstavelsesrim "Du sa du ville tilbake til da alt var forankra (...)", men fraseringene er så vakre at man lures til å synge med.
Trådnøsting inneholder små fortellinger, fine replikker ("Kjære, slepp nu taket, det som er mitt vil æ ha tilbake"), triste betraktninger ("Det er så kaldt, og alt er over, overalt"), men også håp. "Kalde føtter" kan nemlig oppsummeres, handlingsmessig, med følgende linje hentet fra låten: "Æ vil gjerne heng med for æ vil gjerne se kem vi e og ka vi kan bli i lag" - perfekt for deg som undrer. Den håpefulle sangen er også den mest energiske på skiva, og refrenget er som Briskebys "Joe Dallesandro", bare veldig mye mer skranglete. Den deilige blandingen av minimalistiske, presise vers og et refreng hvor alle tar i alt de kan (sjekk ut de ville trommene), gjør "Kalde føtter" til en av albumdebutantenes beste.
De svakere bidragene på albumet (Kastes, Blåe Øya) er ikke dårlige, bare litt kjedelige, og Nora Jamissen er finere oppå en guttestemme ("Waldemar") enn hva Katarina Efstathiou er alene på "Hjørnebrikke". Hvis det i tillegg er slik det ryktes - at bandet er dødsbra live - så ser de neste åra lyse ut for guttene fra Bodø. Men hvor mange band som etterhvert vil ha en bit av svensk-poprock-på-norsk-med-referansene-i-orden-kaka blir veldig spennende å følge med på. Utrolig at svenskene har alle disse, mens vi har John Olav & Gjengen og Kråkesølv.
Topp tre sanger fra Trådnøsting: Vågøyvannet Rundt, Skredder, Kalde Føtter.
Kråkesølv spiller på Mono torsdag 12. november.
Christine Dancke
PS. Er forresten i gang med et nytt coverlåt-prosjekt med nydelige Nam. Et elektronisk forsøk på Kråkesølv sin "Skredder". Følg med på bloggen for resultatet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar