PRETTY AWESOME

Vi elsker når elektrostemning trenger seg inn i yndlingslåtene våre og gjør de enda friskere og gladere enn de var i utgangspunktet. Hør for eksempel hva Passion Pit gjorde med Marina & the Diamonds sin "I am not a Robot". Vi spilte den selvfølgelig i lørdagens radiosending, og nå har vi et annet godt eksempel på samme type aktivitet (kan vi kalle det låt-oppgradering?) som er for ferskt til at vi rakk å spille det i Dancke/Borgan-showet.

Vi snakker selvsagt om Philadelphia duoen Chiddy Bang sin flotte versjon av Ellie Gouldings kanskje aller beste låt, "Under the Sheets". Vi liker det, og gleder oss til ny mixtape, "Air Swell", fra elektro-hiphopperne.

Julemusikk 4.0

God Jul, 'a!

Lei av koselige "White Christmas"? Lei av halvdårlige artister som skal lage nok en versjon av "Deilig er jorden", og enda mer lei av Oslo Gospel Choirs "En stjerne skinner i natt"? Vi har noen forslag til alternativer. De er ganske skumle i forhold. Særlig Gorilla Zoe låta. Dipset feirer jul med hvitt pulver, Killer Mike grinder (og er skummel på bilder), og David Banner ønsker oss god jul.

"A Christmas Grind" - Killer Mike

"Ludachristmas" - Ludacris

"It's Christmas" - Gorilla Zoe

"If I was Santa Claus" - Atmosphere

"Merry Muthafuckin Xmas" - Easy E

"The Christmas song" - David Banner

"Ballin on Xmas" - Jim Jones

Har vi glemt noen du liker?

Hvis dancehall er din ting: Sjekk Øyvind Holens jule-dancehall spesial.

Historier jeg ikke rakk å fortelle

Man får som kjent ikke sagt alt man har på hjertet i NRKs formater, så igjen er bloggen stedet hvor restene får utløp. I dag var det P2-programmet Mozart og Madonna som fikk besøk. Temaet var historiefortelling i musikk og gjestene var Christine, Inger Merte Hobbelstad og Wolfgang Plagge. Hør sendingen her. Men les først. Eller etterpå.

Jeg hadde håpet tiden strakk til på en mer omfattende måte da jeg hadde valgt meg ut fire lytte-eksempler på historiefortelling i hip hop. Eksemplene valgte jeg fordi de er bra, men også fordi de er ulike. Var på vei til å kjøre opp "You must love me" (Jay-Z), "Undying love" (Nas) og "Children's Story" (Slick Rick), men så slo det meg at alle slutta med at noen ble skutt. Fordi jeg hadde lyst til å bringe med meg, hvertfall delvis, positive vibber valgte jeg i stedet "Inn & Ut" (Lars Vaular), "It was a good day" (Ice Cube), "Stan" (Eminem), "Undying love" (Nas måtte med uansett) og "Blowjob Betty" (Too $hort). NRK hadde selvsagt ikke sistnevnte i arktivet, hvilket var veldig skuffende. Jeg har nemlig vært på P2 én gang tidligere, og da fremførte jeg den vondeste låta jeg noen gang har laget: "PMS". Følte jeg måtte ta den litt ekle "tradisjonen" jeg var på vei til å legge opp i forholdet mellom meg selv og P2 videre. Uansett. Den harde realiteten er at den eneste låta vi rakk å spille var "Stan". Det vil si.. Vi rakk egentlig ikke det heller, for jeg måtte gjengi de to siste versene med egne ord. Ble ikke helt det samme.

Lars lener seg tilbake.

Jeg som hadde snakket med Lars og alt. For å finne ut mer om "Inn & Ut". Har nemlig lurt litt på versene, særlig det midterste. Alltid tenkt "faen, så fint" når han snakker om hvordan det ser ut i drømmene til de blinde. Også er det gøy at refrenget kan tolkes som myk kjærlighet -sterk dragning til den gode kvinnen/mannen, et ønske om at man skal slippe taket og la seg rive med, og påpeking av at ting går opp og ned og inn og ut. Men at det også kan tolkes som eksplisitt fysikk: Inn og Ut. Jeg hadde gledet meg til å fortelle programlederen, Sven Ole, om at denne sangen er en alternativ måte å fortelle en historie på. At Lars bruker setninger og bruddstykker av samtaler for å fortelle historien om et forhold mellom en gutt og en jente. Og at disse setningene og bruddstykkene er hentet fra sånne samtaler man bare har om natten. Sånne lange som gjør at man ikke rekker jobben dagen etter. Også kommer refrenget. Som en slags forklaring på hvorfor disse samtalene finner sted overhodet. En skikkelig ekte kjærlighetshistorie, altså.

Da jeg skulle prøve å forberede lytte-eksemplene nevnt over, kom jeg selvsagt på nye sanger. Hele tiden. Spiste middag med Silje og snakket om R. Kelly som var fanget i skapet. Også kom jeg på en av de fineste sangene jeg vet om. Litt rart, egentlig, for jeg er ikke spesielt begeistret for de som har laget den. Men akkurat denne sangen er full av småhistorier, subtile hint om at ting ikke alltid er sånn man tror de er og fremfor alt masse kjærlighet til der de kommer fra. Det rører en jente med hjertet utenpå jumpsuiten. "I was next in line which ment I was invisible". Atmosphere sin "Always coming back home to you", altså.



Tilbake til det håndfaste - sendingen. "Teksten er omnipotent i hip hop", sier Wolfgang Plagge. For dere som ikke lever i Wolfgangs vokabular, er noe omnipotent noe som er allmektig. Jeg fikk aldri kommentert på denne påstanden. Men her og nå, Plagge og alle andre: Jeg er ikke enig. Jeg mener en påstand som dette underminerer betydningen beats faktisk har i hip hop. I beste fall er det noe i påstanden i den forstand at instrumentalene forsøker å underbygge stemningen i teksten. Men hva når instrumentalen blir laget først og låtidé og tekst kommer som følge av nettopp beaten?

Wolfgang er komponist og lærte å spille piano da han var fire år. 4. F-i-r-e.

Vet ikke om Wolgang blogger eller twitrer eller noe sånt. Men hvis innlegget når frem, så kan han utdype tanken om teksten som omnipotent. Senere i sendingen fortalte Wolfgang at vi skulle få høre en sang om en heks som bodde i en hytte som stod på kyllingbein og derfor kunne bevege seg. Etterpå måtte jeg spørre Inger Merete og Wolfgang om man alltid måtte få historien på forhånd når man skal møte klassisk musikk. Hva er oddsen for at man tolker inn en hytte på kyllingbein, liksom? De måtte innrømme at det kan hjelpe. Men dans gjør det kanskje lettere, sa Inger Merete. Hun anmelder dans i Dagbladet, nemlig. Hun hadde forresten bursdag i dag og fikk te med melk. Hun er veldig klok - sjekk ut hva hun skriver i Dagbladet.

Selv om vi ikke fikk ut samtalens fulle potensial var det trivelig i P2. De er så utrolig hyggelige, liksom. Foran peisen-stemning. Håper jeg kan komme dit igjen snart. Radio er noe av det gøyeste. Fikk etternavn-oppkjøring også:

- Dancke er mye kulere enn Wolfgang. Og det kommer fra en som er komponist, sa Herr Plagge.

Jeg smilte.

Ken til Kenya

Men først: Hip Hop.


Ken Ring er endelig ferdig med sitt nye album - originalt tittulert "Hip Hop". Smakebitene så langt er veldig gode, så vi foreslår at du kjøper skiva 16. september og ser han i Oslo 8. oktober. Han er, tross alt, Norges beste rapper. Sammen med Lars da, selvsagt. Også skal han flytte til Kenya for å bli Kenyas beste rapper. Sees på konserten, da! Dere kan høre på den nye singelen i mens:

M.O.P = Meget Oppegående Pjokker

www.730.no

www.730.no

Eller Mash Out Posse...Åjada. Vi synes Reks var litt flink selvom han ropte Fuck Lil Wayne. Vi ropte seff ikke med. Termanolgy var sånn halvveis. M.O.P var best. Og Lil'Fame aka han med reggisen er jo bare helt crazy i ansiktet. Som en slags hvithai... bare sort. Uansett, det er alltid hyggelig når Quality Time arrangerer fest i hovedstaden, og denne kvelden ble intet unntak. Køen til jentedoen var kort, og alt var velstand. Takk, Quality!

www.730.no

Du er kald som iiis. Du er villig til å ofre. Du er kald som iiiiis. Du er villig til å ofre. osv.

Takk for i år?

Og vi som tenkte at det hvertfall var noe igjen etter at Barongsai nok en gang lukket dørene.

RÅ NATTKLUBB: Hei alle sammen! Etter Dj Vs Dj lørdag 9. mai kommer vi til å stenge dørene for sommeren. Da vi startet var det behov for et sted som kunne ta seg av hip hop på klubb, nå til torsdagen er det 13 forskjellige hip hop arrangementer på byen i Oslo. Vi er derfor usikre på om Oslo trenger en egen hip-hop klubb og velger å bruke litt tid på å finne ut av det. Alle planlagte events(lukkede) vil gå som vanlig.

Why?

Tilbake til fortiden.

2008 var ikke noe stort singel-år. Heller ingen album utpekte seg som klare kandidater til fjorårets topp ti liste. Det tok rett og slett jævla lang tid å tenke seg om, og med få unntak vekket skivene som kom til hodene våre begeistring. Hoetells helgehoder har endelig funnet ut hvorfor musikken anno nå er utilfredsstillende: 2006.

2006 var året vi ble en del av inventaret på Livingroom. Med god grunn. Tenk bare på hva DJene hadde å jobbe med (i tilfeldig rekkefølge):

Hustlin - Rick Ross
Ridin' Dirty - Chamillionaire
It's goin' down - Young Joc
I luv it - Young Jeezy
Wamp wamp - Clipse ft. Slim Thug
We fly high - Jim Jones
So What - Field Mob ft. Ciara
Make it Rain - Fat Joe ft. Lil Wayne
My love - Justin Timberlake ft. T.I.
It's okay (One blood) - The Game ft. Junior Reid
Hele King-skiva til T.I.

...og rett før vi skulle hjem kunne vi kline i kroken til Lil Wayne og Robin Thickes "Shooter". Det var tider, det. Whatever you like, Single Ladies og r'n'b sangere som går house (Hei Ne-Yo!) er liksom ikke helt det samme. Dessverre.

Heldigvis finnes det små gleder i hverdagen fortsatt. I dag er det "Turn my swag on" med Soulja Boy og Lil Wayne. Don't hate.

PS. I morgen kommer Rå-referat fra helga. Er det rævva eller rått? Vent og les.