Verdens kjuteste kråker tolker Karpe

Som om disse guttene ikke var søte nok fra før, så går de hen å gjør følgende: De spiller sine fine, nye singel "Nordavinn mot varme kinn" i Popsalongen. Etter det covrer de Karpe Diems "Snøhvit" på verdens mest sjarmerende måte. Herregud, ass. Kvalmt, nesten. Men vi <3.

VARME FØTTER

Forrige lørdag var en av de fineste lørdagene på lenge. Dette er fortellingen om hvorfor Christine aldri kom i bursdagen til Christine.

Bursdagskvinnen, Christine.

Oslo lignet på Bergen, så jeg tok med paraplyen min og gikk for å møte Silje. Vi skulle ut på vår første dele-ut-flyers ferd og besøkte alle våre butikk-bekjente. Lillesøsteren til Silje hadde fått lappen dagen før, så vi gikk innom Stress aller først for å gi henne en god gratulasjonsklem. Hun er helt fantastisk og har fine gensere med dyreansikter på. Til slutt gikk vi innom Café Sør og satte flyere i et sånt stativ de har ved døra. Vi følte oss ganske fornøyde og fortet oss videre. Silje fikk nytt, jordbærblondt hår og jeg fikk tre forskjellige typer bakst i meg før jeg hastet avgårde i en taxi til Trondheimsveien. Vi hadde Herkules på hjemmebesøk i forrige uke og han måtte ta med seg den ferdig-slikkede stiften til NRS sendinga. Jeg ville selvsagt øve på lørdag og rakk heldigvis opp til Soulshock før han måtte stresse til NRK å ha radioshowet sitt.

Da jeg kom hjem kjørte jeg opp stiften og satte på Kråkesølv. Tror egentlig utgangspunktet for at jeg begynte å engasjere meg i det bandet var min venn Andrew. Han spiller trommer i John Olav Nilsen og Gjengen, og var kjempebegeistret for alle låtene som lå ute på Myspacen til Kråkesølvet tidligere i høst. Jeg likte "Privat Regn", men falt pladask for "Skredder". Jeg hørte masse på den og følte meg mørk og rar på en god måte hver gang jeg sang med på "patetiske idé". Det kunne bare gå en vei. Jeg måtte covre låten.

For noen uker siden var jeg hos Thomas for å lære å lage den gode lyden. Jeg syns det er dødsvanskelig, men er ganske fornøyd med at jeg nå kan høre basstrommen på sangene jeg lager. Thomas og jeg gikk i klasse på videregående. Vi var litt annerledes. Kunne ikke noter, men var ganske gode i satslære likevel. I det siste har jeg tenkt litt på at det er trist at jeg har glemt alt det der, men så lenge jeg husker introen til "Hero" på piano har jeg mer eller mindre roen. Dessuten er jeg fornøyd med at jeg kan høre på sanger og spille de etterpå. Eivind, som gikk i klassen til meg og Thomas på videregående, kunne spille sangene mens han hørte de for første gang. Han hadde det villeste gehøret. Tror han spiller trompet for å leve i dag. Uansett. Etter det lille kurs-besøket hos Thomas ville jeg prøve ut mine nye kunnskaper. Jeg fant noe bass og en ganske stygg gitarlyd og lagde en dødstrist elektronika-ting i 6/8 takt ut av Skredderen.

Dette er Eivind med gullørene. Han er så flink at han har egen side på Wikipedia.

Mine nye venner.

Siden jeg ikke anmelder noe sted mer, blir det av og til litt anmelding på bloggen. Som med Kråkesølv forrige uke. I lyttinga ble jeg litt forelsket i håpet som trengte seg på da jeg hørte på "Kalde Føtter": "Jeg vil gjerne henge med for jeg vil gjerne se hvem vi er og hva vi kan bli i lag". Jeg ville se hva jeg og låta kunne bli i lag. Dessuten orket jeg ikke å øve med armen full av svinevaksine. Og selv om jeg har fått nye studiomonitorer og sikkert kunne brukt masse tid på å gjøre Skredderen fin, ville jeg synge de håpefulle linjene som mitt eget, lille gledelige vorspiel. Og siden Nam spilte masse med Fjorden Baby! i helgen, visste jeg at jeg måtte ta meg av instumentene selv også. Silje hadde vært god å tatt med masse øl dagen før og, så jeg hadde alt jeg trengte. Jeg sang, smilte, pyntet meg og danset føttene mine varme på Gloria Flames resten av natten. Denne er for Christine. Og Kråkesølv. Håper de føler det hvis de hører det.

MYSPACE

Endelig er vi tilbake på myspace. På norsk, engelsk, video og i musikk-vinduet. Vi har nemlig lagt ut noen sanger vi kunne spilt sånn i 02-tiden på et deilig diskotek. Heter det diskotek lenger? Eller er det bare sånn som er i kjelleren på hotell? Uansett. Sjekk oss ut. Og sjekk ut Kråkesølv på Store Studio i kveld.

Ukas anmeldelse: Kråkesølv

Trådnøsting

Kråkesølv

Karakter: 8/10

Kråkesølv er fire gode gutter som i følge seg selv lager en blanding av slentrende pop, litt skrangling og post-rock, og som henviser til norsk rap sin egen Bad Spit når de skal sammenligne seg med andre. Guttene har laget noen av de fineste bidragene til høstens og vinterens spillelister.

De trekkes sammen med John Olav Nilsen og Gjengen fram som noe av det mest spennende som skjer i norsk musikk om dagen, og vi kaster oss gledelig på bølgen av begeistring. Men der John Olav er rå ("det gikk opp for seint, at jeg faktisk hadde skjært av meg armen min for å holde deg"), nærmest eksplosiv (introen på 10 ganger tusen) og Gjengen sjarmerende selvlært, spiller Kråkesølv på taktskifter, fine metaforer (Æ liste meg stille som ugla i mosa) og alles stemmer. De veksler nemlig på å synge, noe som definitivt ikke funker for alle (digger for eksempel ikke Donkeyboy sin take på deling av vokalistjobben), men som gjør det enda mer interessant å høre på Trådnøsting. Sånn sett er det ikke spesielt nødvendig å sammenligne de to bandene utover at de begge synger på sin egen dialekt, er unge og jævla nydelige på hver sin måte.

Kråkesølv glimter til med fantastiske tekstlinjer som "Blodsmak modnes fint med åran akkurat som æ og du e i hvert fall det æ håpa, ska det fortsett eller snu?" (Fra balladen "Vågøyvannet Rundt"), men når det er sagt virker flyten å ha klar forrang over teksten. Meaning: Mange av linjene er i overkant fulle av enstavelsesrim "Du sa du ville tilbake til da alt var forankra (...)", men fraseringene er så vakre at man lures til å synge med.

Trådnøsting inneholder små fortellinger, fine replikker ("Kjære, slepp nu taket, det som er mitt vil æ ha tilbake"), triste betraktninger ("Det er så kaldt, og alt er over, overalt"), men også håp. "Kalde føtter" kan nemlig oppsummeres, handlingsmessig, med følgende linje hentet fra låten: "Æ vil gjerne heng med for æ vil gjerne se kem vi e og ka vi kan bli i lag" - perfekt for deg som undrer. Den håpefulle sangen er også den mest energiske på skiva, og refrenget er som Briskebys "Joe Dallesandro", bare veldig mye mer skranglete. Den deilige blandingen av minimalistiske, presise vers og et refreng hvor alle tar i alt de kan (sjekk ut de ville trommene), gjør "Kalde føtter" til en av albumdebutantenes beste.

De svakere bidragene på albumet (Kastes, Blåe Øya) er ikke dårlige, bare litt kjedelige, og Nora Jamissen er finere oppå en guttestemme ("Waldemar") enn hva Katarina Efstathiou er alene på "Hjørnebrikke". Hvis det i tillegg er slik det ryktes - at bandet er dødsbra live - så ser de neste åra lyse ut for guttene fra Bodø. Men hvor mange band som etterhvert vil ha en bit av svensk-poprock-på-norsk-med-referansene-i-orden-kaka blir veldig spennende å følge med på. Utrolig at svenskene har alle disse, mens vi har John Olav & Gjengen og Kråkesølv.

Topp tre sanger fra Trådnøsting: Vågøyvannet Rundt, Skredder, Kalde Føtter.

Kråkesølv spiller på Mono torsdag 12. november.

Christine Dancke

PS. Er forresten i gang med et nytt coverlåt-prosjekt med nydelige Nam. Et elektronisk forsøk på Kråkesølv sin "Skredder". Følg med på bloggen for resultatet.

nye takter

Selv om vi elsker skandaløs rap, innser vi at det finnes andre former for musikk som også er verdt å lytte til. Det er gøy å gå på konsert med disse andre bandene fordi det føles annerledes og fordi det er så mange nye tryner i publikum. Uansett. Her er noen av de eksotiske konsertene vi har tenkt til å gå på.

24.10 Veronica Maggio

05.11 White Lies

12.11 Kråkesølv

21.11 John Olav Nilsen og Gjengen & Florence Valentin

30.11 Fever Ray

Inviter oss gjerne på før-fest. Og etter-fest. Vi kan danse.