Er dette danskenes svar på vår egen Sisi? Lydverket på P3 gjorde oss oppmerksom på denne da de åpnet showet med den i forrige uke. Gladlåt fra danske Nabiha (23) - høres ut som noe som lett kan snike seg ut av høytalerne på sommerens festlige lag. Værsågod!
Fredag 5. mars var bursdagen til Dancke og dagen før første sending med Silje & Christine på P3. Spillelista kan du se i posten nedenfor, og hvis du vil sjekke ut Rilleristinga vi gjorde for Lydverket på torsdag kan du høre den i sin helhet her. Takk til alle som kom på Fugazi - håper dere hadde det like hyggelig som oss.
På onsdag ettermiddag ble vi spurt om vi kunne lage Rilleristingfor Lydverket til dagen etter. Det kunne vi selvsagt, og ruslet opp til NRK for å forberede lørdagens sending og for å lage denne ristestemninga. Det endte opp med vill vandring i gangene og sånn ca. en halvtimes tidsbruk for å komme seg ut av huset. Uansett. Låtene vi satte sammen er ganske representative for musikken dere kan komme til å høre i Silje & Christine på P3. Dessuten klarte vi å presse fram noen kloke ord - som for eksempel at målet vårt er at noen skal få en ny (en til) favorittlåt hver gang de hører oss spille. Har dere lyst til å gratulere Christine med dagen og oss med radio? Kom på FUGAZI i Tordenskioldsgate 3 i kveld. Vi har mange klemmer på lager.
Alle som følger oss vet at halve hoetellet brukte hele august og halve september på valgkamp for SV. En deilig konsekvens av dette er at hoetell igjen er på Lydverket. Denne gangen i forbindelse med at amerikanske rappere tar på seg litt av æren for at Obama vant valget i fjor. Så - hvor mye makt hadde de egentlig, disse rapperne? Sjekk ut sendingen under. Dancke og Øyvind Holen mener ting. Gøy!
For ikke lenge siden var Silyeah på plass for å snakke om By:Larm. Se det her.
Mer om Lydverkets Obama-reportasjon 4. november.
Heldigvis handlet ikke Lydverket-sendingen om samfunnskritisk rap som sådan, men heller om det som skjedde i 2008 da kjente rappere som Jay-Z, Nas, Young Jeezy og Ludacris aktivt gikk ut å støttet Obamas kampanje med sanger, reklamefilmer, videoblogger og små valgkampseanser på alle konsertene de spilte i tiden før valget.
Hvis Tommy Tee er norsk hip hop sin Gudfar, er Øyvind Holen norsk hip hop sin guru. To bøker om hip hop på det norske markedet og en blogg som er bedre enn de fleste andre er bare noe av det Holen kan skilte med (der ligger også mer utfyllende svar på Lydverkets spørsmål om Barack Obama og rapperne hans). Han og jeg har også ekstremt kompatibel musikksmak i følge last.fm profilene våre. Interessant. Det er oss og en gjeng med 19 år gamle gutter fra Amerika. Hvilket betyr at vår musikksmak sånn rapmessig er ganske langt unna det man kanskje ville forvente av en venstrepolitisk rebell som meg selv. Min elsk ligger på kvinnefiendtlige rappere som elsker fitte. Og biler. Og penger. Og kokain. Jeg kom altså til internasjonalen for å mene noe om disse ramperapperne sin kampanjevirksomhet for Obama sammen med Øyvind Holen. Hvorfor meg? Google me, baby. Jeg er et av få SV-møter-rap barn.
Praten ble ganske kort, men tankene er en del lengre. Tenkte derfor at jeg skulle utdype tankene mine rundt tema her.
Sånn jeg opplever det brukte rapperne sin innflytelse mer på å få folk til å gå og stemme på Obama enn på å få de til å innse for eksempel hvor lite bærekraftig økonomi de har og hvor urettferdig helseforsikringssystemet deres er. Dette tror jeg var helt riktig tilnærming. Noe med hip hopens opphav tilsier at publikumet stort sett vil søtte demokratene over republikanerne, og som Holen påpekte er det slik at den politiske og samfunnskritiske rapen har vært mest levende under republikanske presidenter som Reagan og Bush. Men tilbake til den gode strategien - mobilisering av potensielle velgere. Et eksempel på en ren valgkampvideo/sang er Ti$a fra Sa-Ra sin gjorde "Obamaway": "We hood, we votin'". Alt annet enn samfunnskristisk, men morsom og et vellykket forsøk på å gjøre politikk litt mer festlig. Når det er sagt er Obama i seg selv dødsstilig. Det er et godt utgangspunkt for rappere. Å være stilig, altså.
Jeg tror de som alltid har vært maktkritiske og laget samfunnskritisk rap vil fortsette å gjøre sin ting videre. Denne sjangeren oppstod definitivt ikke med Obama. Jeg tror egentlig Obama bare gjorde den maktkristiske rappen litt kjedeligere. Frem mot presidentvalget i USA handlet det ikke lenger om å kritisere systemet som sådan, bare det bestående (Bush) og ikke minst om å snakke utelukkende positivt om Obama.
Så var det dette med Obamakritikk, da. Får vi den servert av en kjent rapper? Jeg tror ikke noen kjente rapperne går løs på Obama med det første (særlig ikke etter at han fikk fredsprisen), men jeg tror at f.eks The Coup (forresten en av favorittguppene til Bård Vegar Solhjell, såklart) vil fortsette å kritisere kapitalismen og flere av kjennetegnene ved USA forøvrig. Indirekte kritikk av Obama, altså. Tror også vi kommer til å høre samfunnskritisk rap fra Immortal Technique, Dead Prez, Talib Kweli og deres likemenn i tiden fremover. Men jeg tror det skal mye til før de går løs på Obama.
Men - og dette er viktig - så var det dette med fredsprisen, da. For dersom Obama etter å ha mottatt fredsprisen ikke gjør noe aktivt for fred, så tror jeg det er fare for at noen sier i fra gjennom rap. Problemet for amerikanere som håper på et samfunn som ligner mer på vårt er bare at alternativet til Obama er så mye, mye verre.
NRK P3s Lydverket forsøker stadig å skape klarhet rundt hvorvidt man skal elske eller hate populærkulturelle faktisiteter, og i dag blirden faste spalten muligens legendarisk. Temaet som skal debatteres er vel strengt tatt om kjendiser hvis hovedbeskjeftigelse ikke er å synge burde holdt kjeft. Fortsatt ikke hørt Jan Thomas' forsøk på en låt?
Kl. 20.45:
- Jan Thomas er Erna Solberg i popmusikken, sier Jan Thomas etter å ha forklart at Pia Haraldsen har bedre forutsetninger for å kle seg bra enn Erna. Øverland konfronterer Jan Thomas: "Du sendte ut pressemelding og trodde at ingen skulle anmelde låta?". Tjihi. Festlig. Hør på NRKs nettsider.
Det er med iver vi har fulgt med på anmeldelsene fra konsertene på Hove. Sjelden må anmeldere jobbe under press på lignende måte, og sjelden finner man så mange anmeldelser av de samme tinga i norske aviser.
Det hersker sterk uenighet om lille Duffys innsats. Dagsavisens Lars W., som vi kaller han, hevder: "Utrygge, uendelig innøvde dansetrinn, pin up-positur og en dialog med publikum som var på høyde med ei bingovertinne, gjorde Duffy til årets nedtur". Moslet på den andre siden er over seg av begeistring: "Vi snakker om en popartist av klassisk støpning, en soulprinsesse og en vokalist som sang minst like bra som hun gjør på skive".
...ekte, jeg lover!!! Lydverket har blogget et fiffig innlegg om MTV frøkna Charlotte Thorstvedt. For noen er det viktig å vise verden at man liker de "rette" tingene og har indiereferansene på det rette stedet. Skal man tro N & Ds tidligere skribent Yoko Homo er a gla i godsakene, også. Vi veit ikke helt, vi. Er dere for en fotoshoot med Hoetell liggende oppå en Beatstreet VHS, Big L skiver og en KRS-1 poster i NWA tskjorter og Camp Lo truser?
