Livet har gitt oss noen nye utfordringer i det siste, og før vi visste ordet av det hadde vi mikset musikken som Charlotte Spetalen skal stompe nedover runwayen på Grand Hotell til i kveld. Neste stopp er å mikse musikken som masse folk skal gymme til på en stor Puma-gymsamling som går ned om et par uker. I tillegg har vi begynt å blogge for russen, noen vi betrakter som en slags.. oppdragende og gøyal virksomhet. Vi prøver å lede de inn i godsakene slik at de slipper DJ Sammy & Cascada på nonstop repeat hele festen.
På fredag skal vi løpe rett fra arbeidet til Gardermoen for å spille med selveste Teddy Touch på Café Opera. Gjett om vi gleder oss. Vi blir selvsagt over helgen og har åpenbart lykken på vår side. Vi får nemlig sjekket ut Bergenprisen, A-laget og nyåpning av Kvarteret på en og samme kveld. For ikke å glemme MGP-vorset vi har tenkt til å ha før alt dette.
Siste post på nyhetsprogrammet er vårt nye klubbkonsept som har premiere 12. februar på Living Room. Vi har skrytt på oss at vi, til tross for å være jævla ferske, har bedre foutsetninger for å lage dansestemning på gulvet enn de fleste. Vi har valgt å teste påstanden og skal begynne å kjøre jentene mot guttene bak platespillerene. Første kjønnskamp blir Silje & Christine vs. Name & Herkules. Kom! Og dans mest når vi spiller. Hihi ♥♥♥
I kveld skjer det: Kjempen sjøl, DJ Herkules, begynner sammen med oss en månedlig fredagsklubb i den varme kjelleren med vifte på dansegulvet.
Vi skal spille sørstatshiphop, hits, pop, Lil Kim, Jeezy, Gucci og annen frekk, elektronisk dansemusikk. Kanskje noe fra den tiden vi gikk i collagegensere fra Marc O'Polo også. Også Wyclef, da. For å vise at vi setter pris hvordan han hjelper til på Haiti. Vil du være med så heng på. Vi setter i gang 23.00. Herkules kommer etter NRS.
Alle som følger oss vet at halve hoetellet brukte hele august og halve september på valgkamp for SV. En deilig konsekvens av dette er at hoetell igjen er på Lydverket. Denne gangen i forbindelse med at amerikanske rappere tar på seg litt av æren for at Obama vant valget i fjor. Så - hvor mye makt hadde de egentlig, disse rapperne? Sjekk ut sendingen under. Dancke og Øyvind Holen mener ting. Gøy!
For ikke lenge siden var Silyeah på plass for å snakke om By:Larm. Se det her.
Mer om Lydverkets Obama-reportasjon 4. november.
Heldigvis handlet ikke Lydverket-sendingen om samfunnskritisk rap som sådan, men heller om det som skjedde i 2008 da kjente rappere som Jay-Z, Nas, Young Jeezy og Ludacris aktivt gikk ut å støttet Obamas kampanje med sanger, reklamefilmer, videoblogger og små valgkampseanser på alle konsertene de spilte i tiden før valget.
Hvis Tommy Tee er norsk hip hop sin Gudfar, er Øyvind Holen norsk hip hop sin guru. To bøker om hip hop på det norske markedet og en blogg som er bedre enn de fleste andre er bare noe av det Holen kan skilte med (der ligger også mer utfyllende svar på Lydverkets spørsmål om Barack Obama og rapperne hans). Han og jeg har også ekstremt kompatibel musikksmak i følge last.fm profilene våre. Interessant. Det er oss og en gjeng med 19 år gamle gutter fra Amerika. Hvilket betyr at vår musikksmak sånn rapmessig er ganske langt unna det man kanskje ville forvente av en venstrepolitisk rebell som meg selv. Min elsk ligger på kvinnefiendtlige rappere som elsker fitte. Og biler. Og penger. Og kokain. Jeg kom altså til internasjonalen for å mene noe om disse ramperapperne sin kampanjevirksomhet for Obama sammen med Øyvind Holen. Hvorfor meg? Google me, baby. Jeg er et av få SV-møter-rap barn.
Praten ble ganske kort, men tankene er en del lengre. Tenkte derfor at jeg skulle utdype tankene mine rundt tema her.
Sånn jeg opplever det brukte rapperne sin innflytelse mer på å få folk til å gå og stemme på Obama enn på å få de til å innse for eksempel hvor lite bærekraftig økonomi de har og hvor urettferdig helseforsikringssystemet deres er. Dette tror jeg var helt riktig tilnærming. Noe med hip hopens opphav tilsier at publikumet stort sett vil søtte demokratene over republikanerne, og som Holen påpekte er det slik at den politiske og samfunnskritiske rapen har vært mest levende under republikanske presidenter som Reagan og Bush. Men tilbake til den gode strategien - mobilisering av potensielle velgere. Et eksempel på en ren valgkampvideo/sang er Ti$a fra Sa-Ra sin gjorde "Obamaway": "We hood, we votin'". Alt annet enn samfunnskristisk, men morsom og et vellykket forsøk på å gjøre politikk litt mer festlig. Når det er sagt er Obama i seg selv dødsstilig. Det er et godt utgangspunkt for rappere. Å være stilig, altså.
Jeg tror de som alltid har vært maktkritiske og laget samfunnskritisk rap vil fortsette å gjøre sin ting videre. Denne sjangeren oppstod definitivt ikke med Obama. Jeg tror egentlig Obama bare gjorde den maktkristiske rappen litt kjedeligere. Frem mot presidentvalget i USA handlet det ikke lenger om å kritisere systemet som sådan, bare det bestående (Bush) og ikke minst om å snakke utelukkende positivt om Obama.
Så var det dette med Obamakritikk, da. Får vi den servert av en kjent rapper? Jeg tror ikke noen kjente rapperne går løs på Obama med det første (særlig ikke etter at han fikk fredsprisen), men jeg tror at f.eks The Coup (forresten en av favorittguppene til Bård Vegar Solhjell, såklart) vil fortsette å kritisere kapitalismen og flere av kjennetegnene ved USA forøvrig. Indirekte kritikk av Obama, altså. Tror også vi kommer til å høre samfunnskritisk rap fra Immortal Technique, Dead Prez, Talib Kweli og deres likemenn i tiden fremover. Men jeg tror det skal mye til før de går løs på Obama.
Men - og dette er viktig - så var det dette med fredsprisen, da. For dersom Obama etter å ha mottatt fredsprisen ikke gjør noe aktivt for fred, så tror jeg det er fare for at noen sier i fra gjennom rap. Problemet for amerikanere som håper på et samfunn som ligner mer på vårt er bare at alternativet til Obama er så mye, mye verre.
