Paul Wall / Parkteateret

Paul Wall var People's Champ på Sentrum Scene i går for alle penga. Han ga oss stort sett alle låtene vi var hypp på å høre, hylla Pimp C, viste masse grills, men mest av alt - han virka som verdens hyggeligste mann. Tilstanden av overrasket fryd eskalerte for hver gang han valgte å si noe mellom låtene (som vel var hver gang), og han fikk til å med Silje til å dra opp YO-armen. Måpinga fikk sitt høydepunkt i det Wall sjæl satte seg på scenen etter konserten og solgte grills, t-skjorter og mixtapes. Det er mannen sin det. Oppmøtet var det verre med,og Name felte tårer over den nedturen det var (se stress.no for bilde - Young L fanga øyeblikket). Vi for vår del hadde en hel del med koselige folk rundt oss og kosa oss glugg i hjæl. Mer crunck på norske konsertscener. Nå. Fort. Mer på dansegulvene og, for den saks skyld.

Da vi ankom parkteateret var det dansering på gulvet, Gud forby. Jeg måtte smsssse alle eventuelle besøkende å advare om dette for å unngå beskyldninger om at jeg ødla kvelden dems på byen. Så tok den (ringen) slutt, og vi trodde dansegulvet var vårt. Det var det ikke. Da var det shows fra scenen. Hadde vært driiitfett hvilken som helst dag, nesten, men på en lørdag når man selv gikk ut for å danse og det only? Vel, asshakerne var jæævlig gode winere, så vi måtte til slutt se på hverandre med ett lite smil om munnen(og tenke.. faktisk, litt kult), men da Navid ba opp til breakebattle på scenen klokka halv tre på natta, DA var det NOK. N-O-K. Mevlana, there we came. Namnam.