tirsdag 17. november 2009

VARME FØTTER

Forrige lørdag var en av de fineste lørdagene på lenge. Dette er fortellingen om hvorfor Christine aldri kom i bursdagen til Christine.

Bursdagskvinnen, Christine.

Oslo lignet på Bergen, så jeg tok med paraplyen min og gikk for å møte Silje. Vi skulle ut på vår første dele-ut-flyers ferd og besøkte alle våre butikk-bekjente. Lillesøsteren til Silje hadde fått lappen dagen før, så vi gikk innom Stress aller først for å gi henne en god gratulasjonsklem. Hun er helt fantastisk og har fine gensere med dyreansikter på. Til slutt gikk vi innom Café Sør og satte flyere i et sånt stativ de har ved døra. Vi følte oss ganske fornøyde og fortet oss videre. Silje fikk nytt, jordbærblondt hår og jeg fikk tre forskjellige typer bakst i meg før jeg hastet avgårde i en taxi til Trondheimsveien. Vi hadde Herkules på hjemmebesøk i forrige uke og han måtte ta med seg den ferdig-slikkede stiften til NRS sendinga. Jeg ville selvsagt øve på lørdag og rakk heldigvis opp til Soulshock før han måtte stresse til NRK å ha radioshowet sitt.

Da jeg kom hjem kjørte jeg opp stiften og satte på Kråkesølv. Tror egentlig utgangspunktet for at jeg begynte å engasjere meg i det bandet var min venn Andrew. Han spiller trommer i John Olav Nilsen og Gjengen, og var kjempebegeistret for alle låtene som lå ute på Myspacen til Kråkesølvet tidligere i høst. Jeg likte "Privat Regn", men falt pladask for "Skredder". Jeg hørte masse på den og følte meg mørk og rar på en god måte hver gang jeg sang med på "patetiske idé". Det kunne bare gå en vei. Jeg måtte covre låten.

For noen uker siden var jeg hos Thomas for å lære å lage den gode lyden. Jeg syns det er dødsvanskelig, men er ganske fornøyd med at jeg nå kan høre basstrommen på sangene jeg lager. Thomas og jeg gikk i klasse på videregående. Vi var litt annerledes. Kunne ikke noter, men var ganske gode i satslære likevel. I det siste har jeg tenkt litt på at det er trist at jeg har glemt alt det der, men så lenge jeg husker introen til "Hero" på piano har jeg mer eller mindre roen. Dessuten er jeg fornøyd med at jeg kan høre på sanger og spille de etterpå. Eivind, som gikk i klassen til meg og Thomas på videregående, kunne spille sangene mens han hørte de for første gang. Han hadde det villeste gehøret. Tror han spiller trompet for å leve i dag. Uansett. Etter det lille kurs-besøket hos Thomas ville jeg prøve ut mine nye kunnskaper. Jeg fant noe bass og en ganske stygg gitarlyd og lagde en dødstrist elektronika-ting i 6/8 takt ut av Skredderen.

Dette er Eivind med gullørene. Han er så flink at han har egen side på Wikipedia.


Mine nye venner.

Siden jeg ikke anmelder noe sted mer, blir det av og til litt anmelding på bloggen. Som med Kråkesølv forrige uke. I lyttinga ble jeg litt forelsket i håpet som trengte seg på da jeg hørte på "Kalde Føtter": "Jeg vil gjerne henge med for jeg vil gjerne se hvem vi er og hva vi kan bli i lag". Jeg ville se hva jeg og låta kunne bli i lag. Dessuten orket jeg ikke å øve med armen full av svinevaksine. Og selv om jeg har fått nye studiomonitorer og sikkert kunne brukt masse tid på å gjøre Skredderen fin, ville jeg synge de håpefulle linjene som mitt eget, lille gledelige vorspiel. Og siden Nam spilte masse med Fjorden Baby! i helgen, visste jeg at jeg måtte ta meg av instumentene selv også. Silje hadde vært god å tatt med masse øl dagen før og, så jeg hadde alt jeg trengte. Jeg sang, smilte, pyntet meg og danset føttene mine varme på Gloria Flames resten av natten. Denne er for Christine. Og Kråkesølv. Håper de føler det hvis de hører det.



11 kommentarer:

Anonym sa...

har ikke lest hva du skrev, men hørte låten.

du synger sjarmerende!

Anonym sa...

hadde vært morsommere hvis låta het kalde fitter.

Steezen sa...

dette passet fint nå når det regner, og jeg sitter og lengter tilbake til Bergen.... :)

Anonym sa...

Denne passer fint til det aller meste.

Andreas sa...

Slutt med disse flaue cover-oppleggene a.
Høres stygt ut, men det er så tydelig at du er en sånn "artist" som rett og slett ikke er god nok. Fint på hobbyrommet, men når det kommer ut i offentligheten, får man litt sånn "oida, noen må fortelle henne at dette ikke går" reaksjon.

Sånn. Klar, ferdig, hate back at me.

Stian sa...

Men er ikke en blogg et slags hobbyrom?

Anonym sa...

Det var gøy med maggio....

Christine Dancke sa...

Godt at du kan kose deg med den Steezen. LOVE

AR sa...

hot track

AR sa...

hot track

Hanna sa...

syntes dette var en fresh versjon av kalde føtter. fortsett med det du gjør!